Skipet
Year: 2020
Client: GC Rieber
Area: xxxxxxx m2
I 1855 kom de moderne tider til Solheimsviken: Michael Krohn etablerte Bergens Mekaniske Verksted for å bygge dampskip av jern. Inntil da var treskipene dominerende på de syv hav. Etter at skipsverftet i Solheimsviken ble avviklet i 1991 har GC Rieber AS videreutviklet området til næringspark.
I 2020 bygges det nye Skipet kontorbygg med konstruksjoner av tre.
Skipet blir sertifisert BREEAM EXELLENT – verdens ledende sertifisering for vurdering av bærekraftighet.
CLT (Cross Laminated Timber – Massivtre) teknologi bidrar til å redusere karbonutslippene i byggenæringen. Dette gjør Skipet enda mer bærekraftig.
Anerkjent og utgitt av Nordisk Ministerråd i publiseringen: “Wood in Construction: 25 Cases of Nordic Good Practice, Copenhagen, 2019. Blant annet også publisert i “A-MAGASINET”, 2019
Paal J Kahrs Arkitekter AS + Holon Arkitektur for GC Rieber Eiendom
Stokkedalslien
År: 1996
Klient: Kahrs familie
Adresse: Bergen, Norge






















BOLIG STOKKEDALSLIA 17
Boligen er satt sammen av to hovedvolumer og en betongskive. Skiven strekkes i nord-sør retning på tomten. Volumene er lagt inn mot denne slik at tomtens planløsning deles i fire.
SØ - Utendørs inngangssone, NØ - Det røde volumet med inngang, kjøkken og soverom, NV - Det blå volumet med stue, SV - Hage / uterom.
Det er lagt stor vekt på sammenheng mellom uterom og rommene inne i boligen.
Bygningens buevegger følger terrengformen og er tilpasset landskapsrommene omkring boligen.
STOKKEDALSLIA 17 - INTERIØR
Det er lagt stor vekt på å oppnå sammenheng mellom den ytre og indre del av boligen.
Dette preger både formgivning, bruk av dagslys og belysning og materialbruk.
MATERIALBRUK
Yttervegger i de to hovedvolumene er bygget med utvendig lektepanel og innvendig faspanel. Vinduer i disse veggflatene er av tre. Lektepanel ble valgt for å kunne få frem struktur med skyggespill i fasaden og for å gi panelet dimensjon med slektskap til vindusprofiler og øvrige detaljer i huset. Vinduene er satt som små hull eller smale spalter i veggen og bidrar til å gi volumene tyngde og ro. Mot uterommet i sør sprosses vindusflaten opp for å danne et flettverk mellom veggstruktur og lysåpninger.
Karnapp og former mellom hovedvolumene er bygget av glass i aluminiumsprofiler. Betongskiven strekkes gjennom boligen og knytter sammen uterom med husets indre. Trevirkets spor i betongflaten gir veggen tilhørighet med ytterveggens trestruktur.
I underetasjen er det lagt skifer på gulv i de rommene som ligger mot inngangssiden samt utenfor hovedinngang. Fra skifergulvet er det trinn opptil furugulvet som leder til trappen til 1. etasje. Parkettgulvet i 1. etasje er trukket ned i trappen slik at denne står som et volum på furugulvet. Gulvflatene er gitt gradert kvalitet fra den grove til det finere og forteller om rommene de hører til og om sammenheng mellom rommene.
FARGER
Hovedvolumene har rød og blågrå farge. Rødfargen er valgt på veggen som vender mot det nære landskapsrommet i øst. Adkomst til boligen er overbygget av en rød pergola som følger langs betongskiven frem til inngangsdør. Rødfargen er valgt for ø "strekke ut" fasaden i forlengelsen av den røde veggen og for å ha en varm farge i møtet mellom huset og veien. Den vestre delen av huset ligger i et større og mer åpent landskapsrom. Denne delen er gitt blågrå farge. Treverket på innside av ytterveggene er lasert i svak rødlig og blågrå farge slik at det blir samsvar mellom utvendig og innvendig fargebruk.
DAGSLYS / BELYSNING
I stuen slippes det inn dagslys fra alle himmelretninger. Med glassfeltene plassert i ulike høyder, med forskjellig størrelse og form, forandres rommets karakter gjennom døgnet og årstidene. Smale vindusspalter i yttervegg gir sidelys inn langs tak- og veggflater. Belysningen er brukt til å beskrive rommenes form og til å tydeliggjøre intensjonene for bygget. Innvendig belysning er formet slik at den også kan "leses" fra den mørke utsiden av huset og forklare bygget.