Skipet
Year: 2020
Client: GC Rieber
Area: xxxxxxx m2
I 1855 kom de moderne tider til Solheimsviken: Michael Krohn etablerte Bergens Mekaniske Verksted for å bygge dampskip av jern. Inntil da var treskipene dominerende på de syv hav. Etter at skipsverftet i Solheimsviken ble avviklet i 1991 har GC Rieber AS videreutviklet området til næringspark.
I 2020 bygges det nye Skipet kontorbygg med konstruksjoner av tre.
Skipet blir sertifisert BREEAM EXELLENT – verdens ledende sertifisering for vurdering av bærekraftighet.
CLT (Cross Laminated Timber – Massivtre) teknologi bidrar til å redusere karbonutslippene i byggenæringen. Dette gjør Skipet enda mer bærekraftig.
Anerkjent og utgitt av Nordisk Ministerråd i publiseringen: “Wood in Construction: 25 Cases of Nordic Good Practice, Copenhagen, 2019. Blant annet også publisert i “A-MAGASINET”, 2019
Paal J Kahrs Arkitekter AS + Holon Arkitektur for GC Rieber Eiendom
Lillehammer OL-fakkelen
År: 1994
OL-FAKKELEN LILLEHAMMER 1994
Fakkelen har sitt utspring fra idéen om menneskets beherskelse av ilden; en grein dras ut av bålet og brenner langs formen idet den tas opp.
Når du løper med den, brenner den som et ildflagg.
Norske verktøytradisjoner har vært inspirasjon ved valg av materialer.
Som tollekniven er fakkelen satt sammen av et skaft av tre og et blad av metall. Bjørkeskaftet har solide tradisjoner i Norge, "bladet" av polert aluminium trekker tankene til moderne norsk industri og teknologi.
Form:
Fakkelens lange og spenstige form skal forholde seg til fakkelbæreren.
Fakkelen skal være mer enn en brennende flamme. Eleganse og spenst ligger i fakkelens lengde; på en helt annen måte enn en kort fakkel forholder seg til kroppen – i en enhet der fakkel og kropp beskriver hverandre.
Fakkelens størrelse inngikk også som et sentralt poeng i seremonien rundt tenningen av den olympiske ild på Lillehammer. Med sin lengde hjalp den fakkelbæreren til å legge ilden i flammetårnet.
Norsk design:
I fakkelens design har vi villet markere det norske. Landet har mye av det vi oppfatter som opprinnelig, som villmark og friluftsliv, jakt og fiske. Samtidig representerer Norge noe av det fremste innenfor moderne teknologi. I dette spenningsfeltet skulle håndfakkelen skapes som det sentrale symbolet for OL i Norge. Fakkelen kan bæres som en Birkebeinerstav og føre tankene tilbake til norsk historie.
Sammen med tilhørighet til norsk håndverk og industri kan dette gi fakkelen identitet som "den norske" OL-fakkelen.
Pyroteknisk del:
Design av flammens utforming er en viktig del av fakkelens helhet. Skal man følge opp hoved-idéen med en brennende grein, må flammen strekkes ut langs den øvre delen av fakkelen. Fakkeltoppen består av en støpt, polert aluminiumsform som holder omkring den pyrotekniske delen. Aluminiumsformen skjermer flammen for vind. Mellom ribber i aluminiumsformen er det åpninger for vekene. Den pyrotekniske delen består av en brennselsbeholder med 7 veker. Flammen skal brenne ved parafin, og brenntiden skal være 30-40 minutter. Ved gjennomføring av fakkelstafetten ble fakkelen byttet for hver 5. etappe; det vil si hver halvtime. Den pyrotekniske delen ble da fylt opp med nytt brensel og fakkelen var igjen klar til bruk.
Størrelse:
Fakkelens lengde er 153 cm, og den veier 1200 g med brensel. Kravet til lav vekt gjorde det nødvendig å produsere et skaft som er hult. I forhold til den første prototypen av fakkelen er lengden redusert noe. Til gjennomføring av den 75 dager lange fakkelstafetten ble det produsert 300 fakler.
Håndfakkelen er utarbeidet av Paal J Kahrs Arkitekter AS.
Design André Marandon og Paal Johan Kahrs.