Skipet
Year: 2020
Client: GC Rieber
Area: xxxxxxx m2
I 1855 kom de moderne tider til Solheimsviken: Michael Krohn etablerte Bergens Mekaniske Verksted for å bygge dampskip av jern. Inntil da var treskipene dominerende på de syv hav. Etter at skipsverftet i Solheimsviken ble avviklet i 1991 har GC Rieber AS videreutviklet området til næringspark.
I 2020 bygges det nye Skipet kontorbygg med konstruksjoner av tre.
Skipet blir sertifisert BREEAM EXELLENT – verdens ledende sertifisering for vurdering av bærekraftighet.
CLT (Cross Laminated Timber – Massivtre) teknologi bidrar til å redusere karbonutslippene i byggenæringen. Dette gjør Skipet enda mer bærekraftig.
Anerkjent og utgitt av Nordisk Ministerråd i publiseringen: “Wood in Construction: 25 Cases of Nordic Good Practice, Copenhagen, 2019. Blant annet også publisert i “A-MAGASINET”, 2019
Paal J Kahrs Arkitekter AS + Holon Arkitektur for GC Rieber Eiendom
Bergen
Bystasjonen
År: 2013
Klient: Hordaland Fylkeskommune
Adresse: Bergen, Norge
BYSTASJONEN BUSTERMINAL
Publikumsbygget er formet med ønske om å gjøre ”publikums-øyen” i terminalen til et sted tilpasset de reisende. Et sted som har sin identitet som skiller det fra trafikkområdene og de grovere elementene omkring.
Rommet under Bygarasjen er preget av grove dimensjoner med store stålkonstruksjoner, et svært betongdekke over, tungt trafikkmiljø med busser og Bybane. I tillegg er det omkranset av trafikkområder, med Fjøsangerveien som den mest støyende og trafikkerte, og store, tette og lite innbydende veggflater i bygningene omkring.
Området manglet det meste av det vi ønsker oss av et godt og trivelig byrom.
”Terminaløyen” er gitt et lyst skiferdekke som legges fra kant til kant, også gjennom bygget.
En himling av trespiler i varm fargetone er lagt som en lett bølgende flate som de reisende kan gå under. Dette gir opplevelse av å komme til et mindre rom i det ellers så store terminalområdet.
Veggene i bygget er trukket innenfor trehimlingen slik at områder omkring bygningen favnes inn i lavere romsoner. Det føles bedre å sitte her under en overdekning enn i det store åpne rommet.
Benkene inne i og langs vegger på utsiden av bygget utføres med varmt tonet tre som i spilehimlingen.
De eksisterende stålsøylene i Publikumshallen er bygget inn med trepaneler. Dette knytter spilehimlingen sammen med benkene slik at det fremstår i en helhet.
Treverket er brukt for å tilføre et ”varmere” materiale som er godt å ta og sitte på. Detaljering og utforming har dimensjoner relatert til menneskelig målestokk. Elementene av tre gir et helhetlig inntrykk som oppleves som en stor, samlet form i terminalområdet. Ytterveggene i Publikumshallen er bygget med glass slik at det blir god kontakt mellom perrongene og venteområdet.
Kunstnerisk utsmykning er utført som intergrert del av arkitekturen.
Stefan Törner har stått for innvendig utsmykning i form av intarsiaarbeider på søyler og en lysende skulptur over trapperommet. Lyset i denne endrer farge gjennom døgnet.
Lars Morell har stått for utvendig utsmykning av de tette delene av glassfasadene.